Uke 21: Nettside med database

Ms. Harper

Nettsiden jeg har laget er en vintagebutikk for damer, med navn Ms. Harper. Ms. Harper er et damenavn som både er litt anonymt, fengende, og ikke minst litt gammeldags og classy. Logoen er ikke veldig spesiell, heller litt fin i forhold til lay-outen på nettsiden. Dette ettersom at det ikke er Ms. Harper-merket som skal selge, det er en luksuriøs bruktbutikk, så dermed er det « Chanel, Bottega Veneta…osv » som er hovedmerkene som heller skal fremmes. Designet på nettsiden er ganske basic og diskré, med gjennomgående jordfarger for å heller få fram selve produktene. Akkurat i dette tilfellet lagde jeg kun undersider til vesker og sko, men ser for meg at flere klesplagg og tilbehør kunne blitt solgt her også.

msharper2

colorsamplesmsharper

Personlig fikk jeg ikke jobbet så mye med denne oppgaven som jeg skulle ønske, og jeg vet selv at jeg kunne prestert bedre. Det kan høres ut som en dårlig unnskyldning, men i og med at det har skjedd noe trist i familien, så er dette dessverre tilfellet. Jeg vet dere ikke kan ta hensyn til dette for å vurdere denne oppgaven, men hadde vært snilt å kanskje ikke veie denne vurderingen like mye til standpunktet mitt som andre vurderinger vi har hatt.

umlmsharper

Var litt usikker på hvordan jeg skulle lage UML til nettsiden min, men både sko-entitetene og veske-entitetene hadde omtrent de samme attributtene, så tenkte at vare-boksen over var nok til å vise relasjonene mellom en vare og handlekurven

-Matilda

Uke 3: Egendesignet app

My wardrobe

appikon4-04

« My wardrobe » er en klesvalg-app som blant annet løser behovet om å utnytte plassen i skapet på en best mulig måte. Det første man gjør er å registrere alle klesplaggene man ønsker å ha kontroll over. Dermed trengs det altså en del tålmodighet i starten for å få appen til å fungere slik man vil. Dette vil bli sortert i ulike kategorier (man legger selv inn de aktuelle). Dersom du tester prototypen på Marvel, er det mulig å klikke på ”Gensere”. Etter dette vil man få opp alle genserne totalt. Hver dag taster man på den buksen, toppen, jakken og skoene man bruker. Jeg ønsket å få til en liten reaksjon ved klikk av ”DENNE”, for å få bekreftelse på at man har registrert klesplagget denne dagen. Dette og ”+”-funksjonen, samt innstillinger, ble dessverre for avansert. Uansett skal man kunne holde oversikt over sist gang man har brukt noe, ved å sjekke loggen til hvert enkelt klesplagg. For å få fram denne loggen i tillegg til merket osv., klikker man på de hvite prikkene på venstre side av klærne. Det har også blitt lagt inn en funksjon der man kan fjerne hele loggen(eller en spesifikk dato ved å klikke på minustegnet), dersom noe har blitt feil eller lignende. Klikk på genseren på øverste rad til høyre for å sjekke ut dette.

Dersom du ikke har brukt noe på en stund vil du få varsel ut i fra loggen(tidsperioden fra bruk til varsel kan selv bestemmes i innstillinger). Hvis dette er tilfelle og du innser at dette er et produkt som du helst ikke ønsker at skal ta opp mye plass i skapet, er det mulig å enten; legge det opp til salg direkte på appen og tjene litt penger (den samarbeider med appen ”Tise”), eller gi til nærmeste Fretex (kart i appen). Dette gjør at appen kan tjene seg lønnsom i lengden gjennom spons. En til valgfri funksjon i appen er at du kan skrive ned merkene på alle/noen av klesplaggene du har lagret eller solgt, og få forslag på gensere, bukser, jakker osv. som er til salgs av andre dersom du er litt fattig på det.

Hovedgruppen som appen skal operere på er forbrukermarkedet. Det som kjennetegner dette markedet, er at det er rettet mot deg og meg og alle andre forbrukere som benytter seg av varer og tjenester til eget bruk. Målgruppen innenfor dette markedet som appen skal fokusere på er mennesker som gjerne er opptatte av klær i alle aldre, folk som ønsker å utnytte plassen sin ordentlig i skapet, eller folk som er opptatte av å variere klesplagg jevnlig. I tillegg kan en relevant interesse være at de ønsker donere eller selge klær med gjenbruk i fokus.

klesskapit

Appen er tydelig ved at man lett kan forstå hvor man befinner seg på grunn av de ulike ikonene nederst på hver side. Ikonet med gul ring indikerer hvor man er inne på appen. Man kan også lett navigere seg videre ved å klikke på disse, eller pilene, i venstre hjørne på undersidene. Den kan være fleksibel ved at kontrasten mellom fargene i stor grad motsetter hverandre på godt vis. Fargene er behagelige for øyet. Designet er også rent og enkelt, uten alt for mye detaljer. My wardrobe er lett gjenkjennbar for sine konstante gjengående farger og designelementer(mørk turkis, gul og hvit/grå/svart). Logoen er tydelig bare på avstand og nærme, og man oppfatter raskt at ikonet har noe med å løse klesbehov å gjøre. Lay-outene og logoen er også brukervennlige, og hele tiden innen samme stilretning. Appens prototype har svært begrenset med sider, men får likevel fram de aller viktigste funksjonene i forhold til behovet. Det er også forskjeller i det visuelle hierarkiet, altså ulike bakgrunnsfarger på hovedsidene og undersidene.

colorsamplesmw-08

-Matilda

Uke 2: App-idéer

App nr. 1

Make my makeup

« Make my makeup » er en sminkeapp for de som ønsker å bli bedre på det. På forsiden får man først introdusert et ansikt. Her blir man spurt om behovet; mørke ringer rundt øyene, lengre vipper? Uansett så klikker man på delen i ansiktet man lurer på. Etter dette vil det komme opp forslag på en del sminkeprodukter f.eks: concealer, øyenskygge, eyeliner i området rundt øyet. Om man klikker på concealer, vil du få litt informasjon om hva hensikten dette produktet er for noe, samt en enkel sminkevideo eller noen enkle steg om hvordan dette brukes. I tillegg til denne bruksanvisningen kan man få litt tips til andre komplette ”looks” som produktene har blitt brukt i, og det kommer også opp gode og billige merker som selger produkter innenfor denne kategorien.

Behovet kan finnes hos kvinner hovedsakelig som ikke er så flinke på å sminke seg, unge som nettopp har begynt eller eldre som har falt litt av trenden. Kanskje de har kjøpt litt sminke og ikke har peiling på hvordan det skal påføres best mulig? Eller kanskje de plutselig finner ut at de vil dekke for disse mørke ringene, men aner ikke hva produktet som kan redusere dette heter? Kanskje noen nye sminketrender inspirerer kvinner og menn som har sminket seg en god stund allerede også.

App nr. 2

My wardrobe

« My wardrobe » er en klesvalg-app som blant annet løser behovet om å utnytte plassen i skapet på en best mulig måte. Først registrerer man alle klesplaggene sine, dermed trengs det en del tålmodighet i starten for å få appen til å fungere slik man vil. Dette vil bli sortert i ulike kategorier (man legger selv inn de aktuelle). Det er det første designet vi ser nedenfor. Hver dag taster man på den buksen, toppen, jakken og skoene man bruker. Av dette kommer det en logg av hvert klesplagg. Om du ikke har brukt noe på en stund vil du få varsel (denne tidsperioden kan selv bestemmes i innstillinger). Dette er den andre funksjonen som vises nedenfor. Hvis dette er tilfelle og du innser at dette er et produkt som du helst ikke ønsker at skal ta opp mye plass i skapet, er det mulig å enten; legge det opp til salg direkte på appen og tjene litt penger (den samarbeider med finn.no og appen ”Tise”), eller gi til nærmeste Fretex (kart i appen). Dette er det tredje designet nedenfor. En til valgfri funksjon i appen er at du kan skrive ned merkene på alle/noen av klesplaggene du har lagret eller solgt, og få forslag på gensere, bukser, jakker osv. som er til salgs av andre dersom du er litt fattig på det.

Hovedgruppen som appen skal operere på er forbrukermarkedet. Det som kjennetegner dette markedet, er at det er rettet mot deg og meg og alle andre forbrukere som benytter seg av varer og tjenester til eget bruk. Målgruppen innenfor dette markedet som appen skal fokusere på er mennesker som gjerne er opptatte av klær i alle aldre, folk som ønsker å utnytte plassen sin ordentlig i skapet, eller folk som er opptatte av å variere klesplagg jevnlig. I tillegg kan en relevant interesse være at de ønsker donere eller selge klær med gjenbruk i fokus.

App nr. 3

Real deal?

« Real deal? » er en enkel app som gjør at du kan forsikre deg om at et klesplagg er ekte vare og ikke forfalsket. Dette er relevant dersom du enten planlegger å kjøpe, eller allerede har kjøpt, noe via nett eller direkte salg av en person du ikke kjenner. Det første man møter i appen er først og fremst et søkefelt, men man kan også velge å filtrere etter merke, kjønn eller modell dersom man bare husker det. I tillegg kommer det forslag på ting ofte folk har søkt på. Dersom du klikker deg inn på noe kommer det litt informasjon om produktet eller merket. Profesjonelle folk som har studert dette, kan legge ut videoer samt enkel sjekkliste for å hjelpe deg å sjekke om ditt plagg er autentisk. Eierne av appen skal forsikre seg om at det ikke kommer mange innlegg rundt samme produkt, men heller én god av en troverdig forfatter.

Dette er dyre produkter som ofte forfalskes og produseres i Kina til en billig penge. Dette løser altså et sterkt behov hos mange. Det kan være vanskelig å vite om disse er masseproduserte i Kina eller ei, ettersom at mye kan være svært likt. For mange som betaler mye er det viktig at de ikke blir lurt, og at det de kjøper ikke viser seg å være ”fake”. Selv om det er høyst ulovlig å selge slike produkter, skjer det dessverre litt for ofte.

I denne appen må man lage en personlig bruker koblet til facebook, dette dersom man ønsker å sende inn et forslag til produkter som bør skrives om. I tillegg vil man også få nyhetsbrev når det har blitt lagt til et innlegg innen et merke man har søkt på mange ganger inne på appen; altså blir det drevet med diskré datalagring til brukernes fordel. Det tredje designet nedenfor er bare en rask knapp som viser forslag på populære nettsider der det blir drevet med bruktsalg. Folk som i det hele tatt lurer på om noe de har kjøpt er ekte, har nok ikke kjøpt fra originalbutikker til originalpris uansett, siden de lurer. Dermed kan dette være en nyttig interesse for brukerne av appen. Slik reklamasjon gjør dessuten at appen kan tjene seg godt lønnsomt av spons.

Målgruppen som behovet inntreffer er designer-interesserte mennesker som kan være opptatte av popularitet og/eller anerkjennelse. Mange betaler mye for å kjøpe dyre produkter (som andre gjerne skal se at er dyre), for å øke egen status. Dermed er det som oftest unge mennesker i en alder fra 16-30 som jeg kan tenke meg har lyst til å benytte seg av appen.

Veien videre?

Appen jeg ønsker å satse på og videreutvikle til en delvis fungerende app, er app nr. 2; « My wardrobe ». Dette på bakgrunn av at det er appen jeg ser mest potensiale i; den har finest design, best funksjoner og løser behovet om å utnytte plassen best mulig i skapet. I tillegg samarbeider den om finne nye eiere av plagg sammen med andre apper. Dette gjør at appen kan vise seg å være lønnsom med blant annet sponsorer f.eks.

-Matilda

Uke 1: VSCO analyse

VSCO, Visual Supply CO., er et kunst og teknologiselskap som jobber for å inspirere folk til å utforske, oppdage, skape og dele med hverandre. Selskapet ble grunnlagt i 2011, og er basert i Oakland, California. Selve appen VSCOcam kom på markedet i 2011, ble grunnlagt av Jol Flory og Greg Lutze, og har per dags dato ca. 45 millioner aktive brukere hver måned. Appen lar deg redigere bildene dine gratis, i tillegg til at du har muligheten til å opprette din egen bruker. Med din egen bruker kan du poste bilder på «veggen» din og søke opp og følge andre brukere.

Vi valgte å analysere appen VSCO ettersom at det er en app vi alle tre bruker veldig ofte. Før vi velger å poste et bilde på f.eks. Instagram eller Facebook redigerer vi alltid kontraster og eksponeringen i bildet, i tillegg til at vi noen ganger legger på et av de 10 filtrene appen har å tilby. Vi tenkte derfor at det var nyttig for oss å sette meg enda mer inn i appen, og eventuelt bli kjent med nye funksjoner vi ikke har sett/ har hatt bruk for før.

Appens visuelle identitet
VSCO skiller seg ut i mengden av ulike bilderedigerings apper. Designet er rent og ryddig, og funksjonene er mange. I starten av 2016 endret selve app ikonet seg fra ikonet på venstre til høyre side. Det nye ikonet er svært enkelt bygd, kanskje litt for lite avansert, men fungerer fint. Personlig derimot, mener vi det første ikonet appellerer mer til oss som brukere, ettersom at vi forbinder appen mer med dette ikonet.

bilde1it1

Det tar mye tid og en god del nysgjerrighet å sette seg ordentlig inn i VSCOCam appen. Dette er et bevisst trekk av VSCO, ettersom at designet skal framstå som så enkelt som mulig for å unngå å røpe de ulike interaksjons elementene i designet. Dette har mye med mantraet «less is more» å gjøre, som mange profesjonelle fotografer plukker opp raskt, men som nybegynnere har vanskelig med å bli vandt til i starten. Likevel, er du godt i gang, er appens ulike funksjoner tydelige og designet funker svært bra med tanke på simpelhet.

Appen er bygd opp av tre hovedsider, som kobles sammen av en meny-bar nederst i appen. En av sidene er for «feeden», altså der brukeren kan se bildene til de de følger, en side for selve bilderedigeringen, og en side for sin egen bruker. Videre ligger det flere funksjoner inne på de ulike hovedsidene, og ettersom at disse er kun illustrert med et enkelt ikon, tar det litt tid å venne seg til hvor de ulike funksjonene er plassert og hva de kan brukes til.

Inne på bilderedigerings siden kan du importere bilder fra din egen kamerarull, eller ta et bilde direkte inne i appen. Verktøy menyen inkluderer de tradisjonelle bilderedigerings valgene, som feks. Exposure, Contrast, Straighten, Crop, Sharpen, Saturation, Highlights Save, Shadows Save, Color Temperature, Tint og Fade. De fleste av disse verktøyene har «sliders», hvor du kan justere effekten. Generelt sett er disse verktøyene svært fleksible, men dette kommer vi mer tilbake til senere.

Meny-baren nederst hjelper deg å holde oversikt over hvilken av sidene du er på. Det runde ikonet, med streker gjennom, er selve feeden. Her ser du bildene som personer du følger har lagt ut. Øverst på denne siden ligger det et søke ikon til venstre, samt et smiley ikon til høyre. Trykker du på søke ikonet vil du kunne søke på bestemte personer, bilder eller journaler. Trykker du på smiley ikonet kommer du til en oversikt over “suggested”, “following”, og “followers”, altså hvem som følger deg, hvem du følger og hvilke brukere VSCO foreslår at du kan følge. Under ser du bilde av disse to funksjonene som ligger på den første hovedsiden.

Firkanten med et pluss tegn i midten er selve redigerings siden. Her ligger det et bibliotek av alle bildene du har importert og redigert. Ved å trykke på pluss ikonet øverst i høyre hjørne kan du importere bilder fra kamerarullen på mobilen din, og ved å trykke på handlevogn ikonet i venstre hjørne kan du kjøpe ulike filtere til bildene dine. Ettersom at VSCO bare tilbyr 10 filtere for å starte med, anbefaler jeg å ta en titt på de filtrene appen har og tilby. Mange av disse pakkene er nemlig gratis. Trykker du på “studio” kan du organisere bildene dine utifra hvordan du vil ordne de i biblioteket. F.eks. “all images”, “unedited”, RAW, JPG eller PNG. Til slutt er det mulig å dra skjermen ned for å komme til VSCO sitt innebygde kamera, som har to funksjoner: ta vanlige bilder, eller ta små videosnutter med DSCO.

Bilde 1 fra venstre: handlevogn, studio, selve biblioteket, og import fra kamerarullen. De to nederste bildene er bilde av VSCO sitt innebygd kamera.
Dersom du skal redigere et bilde i biblioteket dobbelt klikker du på bilde, eller enkelt klikker også trykker videre på ikonet 2 hakk fra venstre nederst på skjermen (kommer mer tilbake til dette senere).

Den siste hovedsiden, nemlig din egen profil, er bygd opp av ditt eget profilbilde, tre ikoner øverst på siden: et ikon for innstillinger (bilde 1 fra venstre), et for dine favoritt bilder (bilde 2) og et for varslinger, altså hvem som nylig har begynt å følge deg (bilde 3).


Hva kjennetegner brukeropplevelsen til appen?
Tydelighet
Tydelighet handler om hvor tydelig informasjonen i appen er, presentert gjennom designet. Det handler om hvor godt designet i appen er visuelt utformet i forhold til brukervennlighet. Det skal være tydelig for brukeren hva appen sin hovedfunksjon er, som i dette tilfelle er å redigere og dele/poste bilder. Appen er svært allsidig, men dette hindrer ikke innholdet i å være ryddig og brukervennlig. Designet er stilrent og enkelt, med et unikt preg som gir appen et eksklusivt og ryddig uttrykk.

bilde17it1

Ikonene som er brukt i appen er et godt eksempel på tydelighet når det kommer til brukervennlighet. Ikonene er enkle og svært brukervennlige, ettersom at hvem som helst, uansett språkbakgrunn, har muligheten til å forstå de fleste av disse ikonene. Men det er dessverre noen av ikonene som er relativt vanskelig å forstå, noe som svekker brukervennligheten til appen når det kommer til tydelighet i form av hva de ulike funksjonene gjør. Eks på et slikt ikon er ikonet nederst til venstre i meny baren.

Fleksibilitet
Fleksibilitet handler om at designet og typografien skal kunne respondere i ulike situasjoner, altså være velfungerende. Denne appen tilfredsstiller dette kravet i en svært høy grad. Oppløsningen er svært god, noe som er et ekstra pluss rett og slett fordi det er en bilde redigerings app. Designet fungerer i ulike størrelser. Vi i gjenger har alle appen både på iPhonene våre, i tillegg til blant annet iPader og Android. Under ser du screen grabs fra appens versjon på en mobil og et nettbrett.

Appen er bygd opp av hovedsakelig grå og hvite toner. Dette fungerer godt med tanke på alle de ulike fargene fra de bildene brukeren redigerer i appen, slik at det ikke blir et stort farge kræsj. Grå skrift på hvit bakgrunn fungerer godt på informasjonen som ikke skal stå i fokus (bilde under), mens ikonenes mørkere farge er med på å fremheve de.

bilde18it1

På den andre siden, tilbyr ikke appen verktøy for tekst, stickers eller andre «morsomme» valg. Likevel leverer appen velfungerende verktøy, samt høy bilde kvalitet som ikke blir svekket av redigering. Det finnes utallige mange apper for redigering av tekst og stickers, så jeg vil derfor si at appen ikke taper noe på mangelen av disse funksjonene.

Et veldig godt eksempel på appens fleksibilitet er at du når som helst kan angre og endre på redigering selv etter at du har lagret bildet. Du kan altså ikke bare angre på ulike endringer til bilde, men du kan også reversere hele redigeringer. Alle redigeringer er ikke destruktive. Du kan til og med redigere bilde etter at du har lagret det.

Gjenkjennbarhet
At en design er gjenkjennbar er svært viktig. Å kunne navigere seg rundt i appen er naturligvis svært nødvendig for å kunne bruke appen, og det er derfor viktig at ikoner, og de ulike funksjonene er lett gjenkjennbare. Å bruke for mye tid på å lete etter ulike funksjoner, kan fort virke negativt på bruker opplevelsen. At ulike funksjoner er lett tilgjengelige og forståelige er altså svært avgjørende for bruker opplevelsen til appen. Vi vil si at VSCOcam appen er lett gjenkjennelig på grunn av appens unike design. Til tross for at det er vanskelig å navigere seg rundt på appen i begynnelsen, vil vi si at ikonene og de ulike funksjonene i appen fungerer bra og er lett gjenkjennelige.

“Det enkle er som oftest det beste”, er et kjent ordtak. Dette henger mye sammen med gjenkjennbarhet. Noe er vanligvis lett gjenkjennelig dersom det er enkelt bygd. VSCOCam sitt design er enkelt og ryddig, samtidig veldig profesjonelt og avansert bygd. Appen passer rett og slett godt til de som er interessert i foto, og ikke bare amatørredigering. Designet deres har sin egen vri, et eksempel på dette er at bildene aldri ordnes rett under hverandre (se bilde under), som gjør at appen skiller seg ut fra andre apper samtidig som at appen er, til en viss grad, enkelt å ha med å gjøre.

Vi vil konkludere med å si at det er ingen krevende sak å navigere seg rundt i appen når du først har satt deg inn de ulike funksjonene.

Struktur
Strukturen i et design handler om at designet skal være organisert og ryddig, slik at brukeren får en følelse av et strukturert system. Designet skal kvikt respondere på ulike enheter, fargene og skrifttypene må samsvare med resten av designet og navigasjon rundt om i appen burde være enkelt.  VSCO appen er godt strukturert med tre hovedsider, som forgreiner seg inn i flere undersider/funksjoner. Vi som brukere, har altså alltid en god oversikt over hvor vi befinner oss i appen. Som nevnt tidligere fungerer fargebruken i appen veldig godt. Brukere importerer bilder inn i appen. De duse fargene, som lyse grå, hvit og svart, fungerer dermed veldig bra med tanke på alle nyansene fra bildene som blir redigert, postet og delt i appen. At designet er ryddig, og at fargene passer med resten av elementene i appen er med på å lage en slags struktur i appen og fungerer veldig godt med tanke på brukervennlighet.

Hvordan redigerer vi et bilde med VSCOCam?

På VSCO er alle profiler offentlige, i motsetning til f.eks Instagram som har en privat-funksjon. På tross av at alle kan se bildene du legger ut, velger mange å legge ut flere bilder på VSCO enn på Instagram, mulig fordi VSCO ikke gir deg muligheten til å verken like eller kommentere bilder.

Vår brukeropplevelse
Vi er veldig fornøyde med denne appen. Etter og ha utforsket og jobbet ordentlig med appen, i sammenheng med denne innleveringen, har vi oppdaget flere funksjoner vi ikke hadde brukt før. Det tar tid å ordentlig forstå de ulike funksjonene til appen, men når man først er i gang er VSCOCam en fryd og jobbe med. Redigeringen svekker ikke bilde kvaliteten, de mange ulike verktøyene er morsomme å utforske, i tillegg til at dele mekanismen er «up to date» og veldig for unge som vil dele og følge hverandre.

Vi valgte å avsluttet dette innlegget med en rekke bilder Vilde har tatt selv, med sin iPhone, og som hun har redigert i VSCOcam. De ulike verktøyene hun har brukt mest er “exposure” og “contrast”, altså justerer hun eksponeringen og kontrastene i bilde. I tillegg til at hun ofte bruker ulike filtere, da vanligvis A4, A5, B5 og HB1.

Matilda, Cie og Vilde

Digital samtid uke 3

Mener du Edwards Snowdens handlinger er nødvendige og riktige? I så fall, hvorfor? Hvis nei, hvorfor?

Som en følge av terrorangrepet 11. september 2001 startet USAs National Security Agency (NSA) massiv overvåking av internett, datakommunikasjon, e-post og telefonsamtaler. Det som skiller denne overvåkingen, var at den i utgangspunktet omfattet alle borgere uavhengig av mistanke. Ideen var at man skulle avverge lovbrudd før de fant sted. Denne form for overvåking bryter med alle tidligere etablerte borgerrettigheter man har tatt som en selvfølge i USA og andre demokratier, men minner mye om den overvåkingen som fant sted i Øst-Europa under Sovjettiden.

Det var flere som hadde mistanke til at en slik overvåking fant sted før Snowden kom med sine avsløringer. Det som trigget Snowden til å komme med sine avsløringer var at noen av de høyest rangerte lederne i NSA stod frem og benektet at overvåkingen faktisk fant sted. Snowden kunne bevise at at noen av landets mest betrodde personer stod å løy under politiske høringer.

edward-snowden

Snowden følte at sikkerhetsmyndighetene arbeidet mot de som de faktisk var satt til å beskytte, nemlig den jevne borger. Kampen mot terror satte alle normale rettsbegrep om overvåking til side. Snowden var satt til å designe systemer som skulle hjelpe myndighetene til å overvåke folket. Dette var en jobb han ikke hadde samvittighet til å gjøre.

Hvilke problemstillinger og konsekvenser mener du er forbundet med Edward Snowdens og liknende lekkasjer?

Konsekvensene av Snowdens avsløringer er at hele verden fikk vite om USAs og Storbrittanias omfattende overvåking. Det betyr at alle de som egentlig var mål for overvåkingen, terroristene, fikk også vite hva som foregikk og kunne derfor bli mer forsiktig i sine kommunikasjonsvirksomheter. En del topphemmelige dokumenter som rettmessig skulle forblitt hemmelige ble offentliggjort. Mye av USAs etterretningssystem kom frem i lyset og ble tilgjengelig for fiendtlige stater. Krig i cyberspace er mer viktig enn noen gang. Russernes hacking av amerikanske nettsteder har vist hvordan fremmede makter via datateknikk kan påvirke valg i demokratiske stater. 

 Hvilke problemstillinger og konsekvenser er forbundet med innhenting av data på den måten Edward Snowden har avslørt?

Man tenker kanskje at overvåking muligens ikke betyr så mye så lenge man ikke har noe å skjule, men den altomfattende overvåkingen gjør at folk vegrer seg for å uttale seg, vegrer seg for å delta i grupper og å diskutere spesielle emner på og utenfor nettet. Alt du sier eller har sagt eller vil kunne bli brukt mot deg. Man kan trygt si at «Freedom of speech»(retten til å uttale seg) er truet. Intellektuell utvikling er truet.

Hva er datalagringsdirektivet?

Datalagringsdirektivet er en lov som påbyr lagring av data vedrørende telefon, datatrafikk og internettvirksomhet. Idéen er at myndigheter (politi) skal kunne bruke datalogger i etterforskning av alvorlig kriminalitet og som forebygging mot terror. Loven ble vedtatt i 2011, men er ikke ennå trådt i kraft. Loven ble kjent ugyldig av EU-domstolen i 2014 da den representerte for stort inngrep i den enkeltes privatliv.

Hva slags tanker har du gjort deg du om de digitale sporene du hele tida etterlater deg?

Datanettverkene blir stadig mer omfattende. Fremtiden er «Internet of Things», IoT. Det innebærer at ikke bare PC og telefoner er på nett, men alle større maskiner, så som biler, båter, sportsutstyr, husholdningsmaskiner, leker og lignende kan ha små mikroprosessorer som kommuniserer og forteller omverden hva du gjør og hvor du er. Alt du gjør blir lagret og kan bli brukt i hederlige og uhederlige hensikter. Det er skremmende å vite at noen leser e-posten min, og sjekker hvilke nettsider jeg er på samt hvilke søk jeg gjør. Det finnes i dag store ressurssterke organisasjoner som jobber bevisst med å utnytte disse dataene til egen vinning. De kommer neppe til å ta personlig hensyn i denne jobben.

internet-hacking

Kildehenvisning:

-Matilda

Digital samtid uke 2

Skriv om dine 24 timer uten(med) bruk av sosiale medier:

Jeg ønsker ikke å få dårlig vurdering på denne oppgaven, men istedenfor å lyve og skrive litt om hvordan jeg tror jeg hadde klart meg uten sosiale medier, velger jeg heller å være ærlig og skrive om hvorfor denne oppgaven er helt uaktuell for min del. Min hverdag er helt avhengig av at jeg er tilgjengelig på sosiale medier. Daglig får jeg blant annet meldinger og oppdateringer fra jobben på Facebook, og det er svært viktig at jeg får sett disse dersom det trengs noen eller noe. I tillegg har jeg en kjæreste som også har en svært travel hverdag, dermed er sosiale medier som regel den eneste formen for kommunikasjon jeg får i løpet av dagen med han. Videre er det nesten påtvunget at jeg blar igjennom Instagram og liker bilder, gir bursdagsgratulasjoner på Facebook, og sjekker om noen pakker jeg har bestilt på nettet har kommet i posten. I 2017 skjer også mange betalinger dersom jeg ønsker noe godt til lunsj, i gjennom DNBs app ”Vipps”. Her er det også mulig å kommunisere med andre og for eksempel spørre om penger.

Stort sett ser jeg personlig bare positive sider som sosiale medier har påvirket hverdagen min på, jeg velger jo selv når jeg ikke ønsker å være online lenger. Likevel har jeg hørt fra både familie og venner at jeg kan være litt fraværende til enkelte tider. Dette er forståelig. I tillegg kan sosiale medier forstyrre meg dersom jeg har mye skolearbeid å gjøre hjemme, der er det kun viljestyrken som gjelder.

Tidligere har jeg likevel endt opp med å utføre et lignende prosjekt for noen år siden ufrivillig. På hytta vår på Skåbu er det ingen dekning. Det var først da jeg innså hvor avhengig jeg var av mobilen min og hvor dominerende den hadde blitt i livet mitt. Jeg fikk nesten abstinenser, og hadde ingen anelse om hva jeg skulle erstatte den plutselige fritiden min med. Selvsagt fikk jeg mer tid med familien, og mer tid til å gjøre ting jeg ellers ikke hadde gjort om jeg ikke hadde hatt noe valg, men det fikk meg også til å innse hvor tidskrevende og hvor avhengig av sosiale medier jeg er til å funksjonere. Nesten litt skremmende. Dette var grunnen til at jeg ikke vil, eller faktisk klarer, å være offline et helt døgn i hverdagen.

hytte123

  1. Har du venner du kun kjenner via internett, som du aldri har møtt ansikt-til-ansikt?

Både og. På mange måter begynte jeg først å snakke med min nåværende kjæreste via internett før jeg faktisk møtte han. Dette skjedde via en god felles venninne som startet en gruppesamtale på Facebook med oss begge i den. Jeg husker jeg var nervøs første gang jeg faktisk skulle møte han, dette ettersom at det er mange inntrykk som uteblir når man kun snakker sammen på sosiale medier. Likevel hadde han hatt en svært god personlighet da vi snakket sammen på appen ”Snapchat” (i senere tid), som gjorde at jeg ble i sterk tvil på at jeg kom til å bli skuffet av noe slag. Annet enn dette har jeg aldri hatt et behov for å starte en samtale med en jeg ikke kjenner, har aldri hatt en brukerkonto til en nettside som gjør at jeg kan snakke direkte med noen jeg ikke kjenner heller. Klart jeg har Facebook og lignende, men her er jeg kun venner med folk jeg kjenner og har møtt i virkeligheten.

  1. Sammenligner du deg med andre på sosiale medier?

I det svært sosiale medier-pregede samfunnet vi lever i den dag i dag, er det nesten umulig å ikke sammenligne seg med andre. Folk legger kun ut bilder de er fornøyde med, og pynter gjerne litt på virkeligheten for å få det til å se best mulig ut. Vi har i tillegg likes, venner og følgere som refererer til hvor stor sosial krets man har, eller hvor populær man eventuelt er. Da er det klart man sjekker hva andre har i forhold til seg selv, og ønsker å bidra med fine innlegg. Det er likevel viktig å vite at det er mye retusjerte bilder og materialer som ligger ute, husk å skille mellom virkelighet og sosiale medier.

instagramfeed

  1. Er det store forskjeller på hvordan mennesker under 20 år bruker Internett, sammenlignet med dem som er pensjonister? Hva består forskjellene i?

Det er en del forskjeller på ungdom og pensjonister når det kommer til bruk av internett. En tenåring vil først og fremst være avhengig av internett fordi de er storforbrukere av sosiale medier og bildedelingstjenester. Det hele går ut på å kunne snakke og å holde seg oppdatert med vennene sine de tidene på dagen man ikke kan snakke med de ansikt til ansikt. Eksempler på slike internettbaserte medier er Instagram, Facebook og Snapchat. Ungdom er som regel også villige til å teste ut alt det nyeste av apper og teknologi sammenlignet med de som ikke er født direkte inn i den digitale verden. Pensjonister bruker gjerne internett for å lese aviser på nettet, lese e-mailen sin, og oppdatere alle vennene sine på Facebook med regelmessige statuser. Dette er nettsider og programmer som stort sett er ensformige rutiner hver dag.

  1. Blir vi mer kalde og overfladiske i forholdet til våre medmennesker når vi bruker sosiale medier?

De sosiale mediene gir en stadig strøm av informasjon om venner og bekjente. Selv om man ikke har møtt FB-vennene på lang tid er man oppdatert på hva de gjør og hva som skjer i deres liv. Den stadige strømmen av privat informasjon gjør at man føler enn større nærhet enn det man ellers ville ha gjort. Sånn sett har de sosiale mediene bidratt til større nærhet. På den annen siden kan det være at man går glipp av de virkelig sterke knytningene som man bare får via fysiske møter. Det er mange eksempler på at folk har møttes på nettet og har blitt så knyttet til hverandre at de har bestemt seg for å gifte seg. Men det er kun de færreste som gifter seg uten at de har møtt hverandre fysisk.

Et annet aspekt ved de sosiale mediene er mobbing og utfrysing.  Der er det enkelt å baksnakke og fryse ut noen man ikke vil ha noe med å gjøre. I tillegg er det nå mulig å lage ”gruppesamtaler” der man kan plukke ut de man vil ha med. Det finnes også sosiale medier der man kan være anonym og der man kan legge ut falske rykter og nedlatende omtaler.

  1. Hvordan har de sosiale relasjonene endret seg med teknologi som smarttelefon og sosiale medier?

Smarttelefon og sosial medier har gjort  det mulig å holde kontakt med et stort antall venner og bekjente. For eldre mennesker som har blitt skilt fra gamle venner og slektninger, har sosiale medier skapt en renessanse for gamle bekjentskaper. Der er helt vanlig å ta opp kontakten med en barndoms venn du ikke har sett på 30 år, likeledes for de litt fjerne slektningene som bor i en annen del av landet. På den andre siden kan de sosiale mediene gjøre at man ikke tar seg tid til å planlegge fysiske møter. Således blir de sosiale relasjonene flere, men kanskje noe mer overfladiske.

  1. Hva er forskjellen på digital mobbing og annen mobbing?

Digital mobbing er en nok så ny og alvorlig utvikling av mobbing. Forskjellen på digital mobbing og annen mobbing er at digital mobbing foregår på nettet via bilder, video eller tekst, mens annen mobbing eller erting skjer i virkeligheten.

  1. Hvordan har mobbing endret seg med teknologi som smarttelefon og sosiale medier?

Man vil nok kunne si at sosiale medier har åpnet for en ny type mobbing. Blant skoleelever har mobbing på sosiale medier gjort livet vanskelig for mange, og mobbingen blir ofte verre ettersom det er flere som er «tilskuere». Mobbingen er psykisk mobbing som ofte fører til utfrysning og isolasjon. Jenter er spesielt utsatt ettersom gutter fortsatt mer utsatt for fysisk mobbing.

En ny type mobbing har også oppstått som følge av sosiale medier og det går utover offentlige personer. Politikere og andre personer som er synlige i media blir ofte utsatt for mer eller mindre anonyme nettroll som kan drive sjikane og sverting.

cyberbullying

  1. Nevn noen tiltak som kan gjøre din digitale hverdag tryggere.

Tiltak du kan gjøre for å beskytte din digitale hverdag er for eksempel; å aldri gi ut passordet ditt, generelt være mer forsiktig med å oppgi opplysninger om deg selv, dobbeltsjekke kilder, laste ned antivirusprogrammer og spam-filtre, og å snakke med en voksen om det skjer noe ubehagelig på nett. Sist men ikke minst er det viktig å gjøre mot andre det du vil de skal gjøre mot deg, dette gjelder absolutt på nett også.

Kildehenvisning:

-Matilda

Digital samtid uke 1

Hva er internett, egentlig?

Internett er et verdensomspennende nettverk som muliggjør kommunikasjon mellom datamaskiner og andre elektroniske komponenter (mobiltelefoner og maskiner.)

computerphone

Var det noe som overrasket deg i filmen, i så fall hva?

Det som overrasket meg i filmen er i hvor stor grad internett og den digitale teknologien faktisk har påvirket og endret både oss som mennesker, og i samfunnet.

Var det noe som var vanskelig å forstå, i så fall hva?

Det er vanskelig å forestille seg hvor stor utviklingen og endringen har vært. Jeg personlig ble født i overgangsfasen fra 1990 til 2000 tallet(”digital natives”), altså rett etter den globale spredningen av den digitale teknologien. Dermed har jeg aldri fått noen slags form for fysisk opplevelse av hvordan verden var helt uten internett og sosiale medier. Virker veldig fjernt. Det er vanskelig å forstå hvor mye som har skjedd, når man ikke fikk personlig oppleve det slik som mine foreldre. Fikk likevel et innblikk av dette i filmen.

Nevn noen avgjørende måter internett har forandret dagliglivet vårt på?

Online tjenester for kjøp og salg tar over stadig større del av handelen. Nå kan man bestille varer og få dem brakt til døra. Billetter til tog og buss bestilles og blir liggende på mobilen. Musikk strømmes uten at man må gå å kjøpe plater. Det samme gjelder filmer. Netflix serverer de filmene du en hver tid ønsker å se. 

native-digital

Hvor mange timer bruker du daglig på Internett?

Til hverdags går veldig mange timer av dagen til internettbruk. Dette ettersom at jeg går på en skole der fokuset på bruk av pc og moderne teknologi er svært sentralt, men også fordi jeg ønsker slappe av etter en lang dag på skolen. Da kan det fort gå minst 8 timer. Mens om jeg har fri legger jeg opp mer ”fysiske planer”, istedenfor å dra meg nytte eller underholde av internett. Da vil jeg si at jeg i gjennomsnitt kanskje bruker internett opptil 3 timer i løpet av en dag. Ikke noe særlig annerledes enn de fleste på min alder i Norge den dag i dag.

Hvilke apper og sosiale medier bruker du daglig?

De appene jeg uten tvil bruker mest er bildedelingstjenestene ”Instagram” og ”VSCO”, i tillegg til de sosiale mediene ”Facebook” og ”Snapchat”.

Forsøk på finne ut hvor mange i dag som bruker Facebook og SnapChat daglig.

I følge statistikksiden https://zephoria.com/ blir Facebook daglig logget inn på av 1.18 milliarder mennesker fra hele verden, mens kun 150 millioner brukere daglig logger inn på Snapchat.

Forsøk å finne ut hvor mange i Norge som ikke bruker Internett.

I følge statistikk fra 2016, er det kun 2%(104,385 mennesker) av Norges befolkning som ikke bruker internett.

Hvordan kan økningen i ensomhet som Ungdata-undersøkelsen viser, skyldes den digitale måten vi kommuniserer på?

Økningen i ensomhet kan skyldes det horisontale sosiale systemet ettersom at vi lett kan kommunisere med og ekskludere personer uten problem. Man kan lett for eksempel planlegge sammenkomster eller baksnakke uten at enkeltpersoner er med. Likevel viser det seg at mange syntes det er mer betryggende å snakke med nye mennesker i gjennom sosiale medier, siden mange føler de får uttrykket seg bedre i å skrive og ikke måtte svare med én gang. Dette kan altså være til en fordel for ensomme mennesker, finnes mange grupper med felles interesser som hovedtema.

Hvilke fire punkter kjennetegner kommunikasjon på sosiale medier?

De fire punkene som kjennetegner kommunikasjon på sosiale medier er; flere møtepunkter, store sosiale nettverk, kortere tidsintervaller, mange-til-mange situasjon.

Hva er forskjellen på vertikale og horisontale sosiale systemer?

Forskjellen på vertikale og horisontale sosiale systemer, er at vertikale sosiale systemer er sammenkomster fysisk med flere mennesker. Horisontale sosiale systemer er virtuelle møteplasser på nettet der man kommuniserer med en eller flere, gjerne likesinnede, via datamaskin eller mobil.

Hvordan kan teknologi brukes til å styrke kommunikasjon og sosial tilhørighet?

Internett, epost og sosiale media gjør det mulig for mennesker å kommunisere selv om man befinner seg fysisk sett fjernt fra hverandre. Mange mennesker som har vanskelig for å delta i fysiske sammenkomster kan delta i virtuelle sammenkomster i sosiale media. Der er det mulig å møte også andre med tilsvarende handicap og man kan skape et miljø og sosial tilhørighet for de som ellers vil være henvist til ensomhet.

Hvordan kan språklige og kulturelle minoriteter bruke sosiale nettverk?

Sosiale nettverk åpner for kommunikasjon mot hele resten av verden. Søketjenester gjør at man kan finne likesinnede, med samme språklige og kulturelle bakgrunn. On-line oversettere gjør at de språklige barrierene blir borte.

Kartlegg din egen hverdag. Hvor mange timer bruker du på skole, trening, henge med venner, familie, alene på rommet og timer til å sove? Hvor brukte du sosiale medier mest?

Timer vanlig ukedag Timer vanlig fridag
Skole 7 0
Trening 1 0
Kjæreste/venner 2 6
Familie 1 3
Alene på rommet 2 3
Sove 6 12

Jeg bruker sosiale medier mest når jeg er alene på rommet eller med familie, dermed er det mest tid til det i helgene. 

Kildehenvisning:

-Matilda